Fortida

Den eldste boplassen ligger trolig i Seglvik hvor det kan ha bodd folk for over 10 000 år siden (Barlindhaug 1996). Fra yngre steinalder og tidlig metalltid/bronsealder finnes over 700 hustufter. Fra 1. århundre før Kristus har vi spor etter villreinfangst i Jøkelfjorden.

På Spildra ligger en gravhaug og et naust fra ca. 450 e. Kr. Dette er rester etter en urnordisk befolkning, noe som kunne observere under utgravning av gravhaugen. Den inneholdt en mann som døde i 40-års alderen. Han hadde med seg et utstyr som var typisk for hele det germanske området, bl. a. den typiske beltesteinen. Den ble brukt som bryne eller til å slå ild.

Naustet ligger bare 25 m fra gravhaugen og det kan være handelen med samene som var grunnen til at denne utposten ble anlagt på Spildra.

Fra vikingtid og middelalder finnes en rekke kulturminner av sjøsamisk opprinnelse: boplasser og gammetufter, fangstgroper og skyteskjul, hellegroper, offerplasser, menneskegraver (Schanche 1997) og bjørnegraver. I middelalderen var fjorden inndelt i to eller muligens tre lokalsamfunn, på samisk kalt sii´da. Dette ser vi både av de arkeologiske funn og av svenske skattelister fra 1553 og noen tiår framover. Her omtales fjorden som «Nauone fierd» som henspeiler på det samiske navnet Navuonna for Kvænangen. I listene omtales «Strømmen by», «Spilder by» og noen ganger Burfjord. Dette henspeiler trolig til de lokale sii´da-samfunn (Bjørklund 1985).